Kvantefysik beviser at der er et liv efter døden

Udgivet af Spiritismen Danmark

Bergenavisen 19/11-2013:

Døden er en illusjon, hevder den prisbelønte fysikeren Robert Lanza.

Fysikkprofessor Robert Lanza er ikke hvem som helst. Han ble født i Boston i Massachusetts, og ble tidlig interessert i legevitenskapen. Han klarte å genmodifisere kyllinger i kjelleren, og havnet følgelig på radaren til forskere ved Harvard Medical School, som tok ham under sine vinger, skriver Nettavisen.

Med en rekke stipend i ryggen utdannet Lanza seg ved universitetet i Pennsylvania. Gjennom karrieren har han bemerket seg for sin forskning på stamceller. Under Lanzas ledelse har det bioteknologiske selskapet Advanced Cell Technology fått stamceller til å bli netthinneceller. Teknologien kan i fremtiden kurere enkelte former for blindhet.

Robert LanzaKONTROVERSIELL

Men Lanza utmerker seg også på et annet område. Han er opphavsmannen bak begrepet «det biosentriske universet», en retning som plasserer biologi over alle andre vitenskaper. Teorien har fått blandet mottakelse, og det er en del av Lanzas teori som er spesielt kontroversiell – og forlokkende.

Lanza hevder at biosentrisme viser at døden, slik vi tradisjonelt tenker på den, er en illusjon skapt av vår egen bevissthet.

– Vi tror at livet bare er karbon i aktivitet ispedd molekyler. Vi lever en stund og deretter råtner opp til jord, skriver forskeren på nettsiden robertlanzabiocentrism.com.

Han forklarer videre at menneskene tror på døden fordi vi lærer at vi dør. Eller mer spesifikt at bevisstheten vår kobler liv til en kropp, og vi vet jo at kropper dør.

– Men i et biosentrisk bilde trenger ikke døden å være så endelig likevel, hevder Lanza.

«LIVET I SENTRUM»

Begrepet biosentrisme kommer fra latin, og betyr noe slikt som «livet i sentrum». Det er en teori som omfatter hele universet, og dikterer at det er livet som skaper universet, ikke omvendt. En tenker seg med andre ord at det er en persons bevissthet som skaper formen og størrelsen på universtets gjenstander.

Den berømte filosofen Kant er inne på det samme. Han hevdet at vi ikke kan si noe om tingene i seg selv, bare hvordan vi oppfatter dem.

Lanza bruker en blå himmel som eksempel, og sier at cellene i en persons hjerne kan forandres slik at himmelen ser grønn eller rød ut.

I teorien kan vi hevde at en blå gjenstand, for eksempel, i virkeligheten er alt annet enn blå, da blå er den fargen som ikke blir absorbert, men reflekteres (avvises) og treffer øyet vårt.

– Til syvende og sist: Hva du ser kunne ikke eksistere uten bevisstheten din. Vår bevissthet gir mening til verdenen, skriver Lanza.

MIKRONIVÅ

Lanza bruker blant annet det kjente dobbelspalteeksperimentet og en rekke andre fysikkeksperiment for å underbygge sitt ideunivers, som slett ikke er helt nye tanker.

– Dette ble diskutert allerede på 1930-tallet, og omtales som observasjonsproblemet i kvantemekanikken, sier professor Øyvind Grøn ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Men regnes det bare for å være tullball i dag?

– En skal ikke avfeie det som tull, men det er kontroversielle påstander, medgir Grøn.

Han understreker imidlertid at dette er ideer han mener gir mening kun i mikroskopiske system.

– Å videreføre slike tanker til makroskopiske system, kaller jeg misbruk av kvantemekanikken. Det er ikke riktig å bruke dette på store system, men på mikroskopiske nivå kan det har noe for seg.

FILOSOFI, IKKE FYSIKK

Førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo er også skeptisk.

– At verden ikke eksisterer uten mennesker er en flere hundre år gammel filosofisk retning. For eksempel, mellom 1920 og 1960 blomstret en retning kalt logisk positivisme, som hadde dette som et typisk trekk, forklarer Vistnes.

– Å benekte at verden eksisterer uten våre tanker, kalles også antirealisme, men jeg synes det er dumt at det fremstilles som fysikk. Det er egentlig filosofi.

Vistnes lar seg ikke overbevise av at Lanza bruker det berømte dobbelspalteeksperimentet for å understøtte sin teori.

– Lykke til med det. Det er kanskje fysikkhistoriens mest berømte eksperiment, og er kjent for å bli brukt til å understøtte nær sagt en hvilken som helst teori.

Her forklarer Lanza at dersom en person observerer en partikkel forsere et hinder med to åpninger, vil partikkelen gå gjennom en av de to åpningene. Men dersom personen ikke ser på, vil partikkelen oppføre seg som en bølge – og kan gå gjennom begge åpningene på samme tid.

– Det er hans tolkning, det er mye mer å si om det eksperimentet enn som så, sier Vistnes.

DØDEN KAN IKKE EKSISTERE

Lanza hevder på sin side at stadig flere fysikkeksperimenter tyder på at det er mulig trekke kvantemekanikken frem fra under mikroskopet og ut i den store, virkelige verden vi kan se rundt oss.

Og enda litt videre …

I et biosentrisk verdensbilde følger det at rom og tid ikke eksisterer på samme måte som vår bevissthet oppfatter den. Her er tid og rom bare verktøy som vår bevissthet bruker for å fatte omverdenen. Og når en først adopterer denne tankegangen – mener Lanza – betyr det at død og ideen om udødelighet eksisterer i en virkelighet som ikke er begrenset av rom og tid som beveger seg i en retning.

Lanzas teori omfatter også ideen om såkalte multivers, altså at det eksisterer et uendelig antall univers parallelt med vårt hvor alle mulige scenarioer av situasjoner spilles ut.

– På den måten kan ikke døden eksistere i en noen virkelig form, hevder Lanza.

Og fortsetter:

– Livet er et eventyr som overskrider vår ordinære, lineære måte å tenke på. Når vi dør, skjer det i den uunngåelige livsmatrisen. Livet har en ikke-lineær dimensjonalitet, det er som en flerårig blomst som blomstrer i multiverset.

Forstå det den som kan..

Læs også artiklen her i Bergenavisen

Kategorier: Indlæg

Skriv et svar